Tegninger

Her er enda en side med ting som ikke omhandler modelleire; en side med tegninger. Først tenkte jeg at to-dimensjonale ting ikke var helt greia for denne bloggen, men jeg har ombestemt meg. Så herved, fra og med 19. november 2014, erklærer "tegninger" for åpnet!
P. S.: Noen steder har jeg brukt noen ord som kan være vanskelig å forstå. Da kan ordforklaringen nederst på siden være nyttig. Det navnet på dragene, når det gjelder dragetegninger, som står i paranteser - og etter det normale navnet (som er uthevet) - er det offisielle gammel-rantsiske navnet på dragen.


Drager


Denne typen drager er kalt Vaíder – i entall Vaíd – på grunn av de skarpe klørne (på gammelrantsisk heter de Fianti-Vaída – kvass pilspiss; det gammelrantsiske språket har ikke noe ord for klør.) Disse dragene lever i høyfjell, og er en av de få drageartene som er glad i kulde. Den har beskyttende hår/skjell langs hele buken; når den sklir rundt på hard snø med bare to føtter, ville den ha skadet mageregionen om den ikke hadde hatt disse. Fargen er mer blå-hvit, slik at den går i ett med isbreer hvis du ser dem et stykke unna. De skarpe og kraftige klørne bruker den til å klatre oppetter isbreer og snødekte fjell. Under parringssesongen klatrer hannene opp det høyeste fjellet i området, for å på toppen – hvor hunnene venter på dem – sloss om retten til å føre slekten videre. De legger opp til tretti egg hver i ett kull, men bare syv-ti klekker, og bare maksimum tre drager overlever kulden.

Dette er en drage av den typen ridderne sloss mot i de gamles dager. De ble ofte holdt som vaktbikkjer i rise-gods eller jotneslott. Dette er en type drager som ikke har føtter – en vel-nada drage – og er i gammel tid feilaktig kalt en bassilisk, og det er grunnen til at navnet lyder Basallih Myanor; kjempe-basilisk. Navnet er det samme på gammelrantsisk og på andre språk, selv om i dagligtale kalles de for Jotnenes Ravner. Et menneske er omtrent tjue ganger mindre enn hva denne er fra hode til halespiss.

Venerider (Pristis Mal-Adofo'on) er sjøormer, av typen vel-indar lindorm. De er små, på størrelse med små huletroll, og lever i flokk. De er svært dårlige til å fly, åpå grunn av de svake vingene, men den flate og sterke halen gir den en kraftig fart under vann. Under pårringstiden, konkurrerer hannene om hunnene ved å hoppe opp av vannet. I tillegg hender det de gjør et nummer ut av å blåse sjøvann ut av munnen, mens de brøler. Den som hopper høyest, brøler kraftigst og dykker mest elegant ned i vannet igjen, får føre sin ætt videre. Denne illustrasjonen viser forøvrig en slik høydehopp-oppvisning.
Veneridenes hud er gråblå; det samme er eggene deres, som de legger på klipper og skjær.
Venerider kan holde seg under vann i opptil en og en halv uke hvis den er i liten aktivitet, men å svømme koster den mye luft. Derfor jakter alltid veneridene veldig systematisk. Når et verdig byttedyr er oppdaget - minimum-størrelsen ligger på sjøløveskala, men hvis de er heldige, kan de få tak i haier også; det er til og med observert venerider som har jagd og drept blåhvaler - har de egne oppgaver i jakten. Noen avskjærer byttedyret og prøver å jage det inn i armene, eller; la oss si tennene, til noen andre drager, hvis oppgave er å drepe dyret, og noen passer på ved begge sider og over og under byttedyret så det ikke stikker av under jakten. Systemet deres er egentlig ikke så ulikt det sjimpansene bruker når de jakter. Navnet veneride kommer fra sjødvergenes ord for rovfisk; vendraid.

 Varenut (Fiantum) er en vel-arem lindorm. Denne arten er nokså sjelden, og finnes kun i arktiske havområder. Eggene er hvite, og til en viss grad gjennomsiktige. Den kan kjennes på den karakteristiske hornkransen på hodet, den velutstyrte tanngarden, den uvanlige blå fargen (som uheldigvis ikke vises her), og det at de ikke kan blåse ild. Varenuter har et kraftig vingespenn, i forhold til sin egen størrelse, på nesten åtte og en halv meter. De kraftfulle klørne blir brukt til å fange større sjøfisk og sel. Noen vil påstå at varenuter er sjødrager, men det faktum at varenutene ikke tåler å få vann over hodet i mer enn et halvt minutt, plasserer dem godt innenfor landdragegrensen. Navnet varenut kommer fra jotnemålet, og betyr direkte oversatt ond ørn.

 Grå klapperdrage (Vintar-guru) er en velira drage. Klapperdragene lever på sletter og på lite bevokste fjell. Dette er en relativt liten drageart, med vingespenn på omtrent fem meter fra vingespiss til vingespiss, og blir gjennomsnittlig rundt åtte meter fra hode til ytterst på halen. De er benete, hornete og senete, og folk har også kalt dem for spøkelsesdrager og skjelettormer. De er som regel i sjatteringer av grått over hele kroppen, men kan også bli nærmere sorte.Vingene deres er ujevne, og tennene og klørne er korte og spisse. De har to interessante ben-utvekster; det spesielle hornet som stikker ut av bakhodet, og som er en del av dets kranium, og den lille samlingen av benringer ytterst på halen, som ikke er ulik en liknende innretning på klapperslangens kropp. Klapperdragenes egg er lys grønne.

 Arem-tap (Sibvilla Korapurum). En vel-indar lindorm som lever i skoger og i fjell, under tregrensen. Navnet arem-tap kommer fra gammel-rantsisk arem, forben eller forover, og tap, okse. Grunnen til dette navnet er sannsynlig vis de forovervendte, okselignende hornene, og dens aggressive fremtreden. Denne lindormen er oransje eller mørk gul, og har mørkerøde striper langs halen og på ryggen, hodet og baksiden av vingene. Arem-tapen har lang, spiss, skarlagensrød tunge og spisse fortenner, men ellers har den ingen tenner i overkjeven, og det er grunnen til at dverger har kalt dem watâtzcer, vampyrøgler. Arem-tapenes egg er røde eller oransje, med mørkere flekker. Arem-taper ligner meget på en annen drageart, kalt vind-ormer, men de kan skilles fra hverandre ved å se på ilden arem-tapene blåser; den er lilla - på grunn av gasser den bruker til å blåse ilden ut av munnen, mens vind-ormenes er gul.

 Skrekk-enhjørning/unasi (Unasi), en vel-nada drage. Navnet tror jeg neppe trenger forklaring. Skrekk-enhjørningene lever mesteparten av livet sitt i luften, grunnet det faktum at de ikke har føtter. De lever i høye fjell, og bygger reir på fjelltopper. De er store, med et vingespenn som kan bli opp til tretti-førti meter. Vingene kan se spinkle ut, men er i virkeligheten utrolig kraftige. Den glatte og smidige formen på kroppen og den særegne måten å svinge vingene med, gjør den til en av de raskeste kjente dragene. Fargen dens er stort sett grønn, lys i ansiktet, på vingene og på buken, og mørkere ellers på kroppen. Unafiene kan ikke blåse ild, men har derimot en dødbringende ånde, på grunn av kjertler i kinnene som produserer en giftig gass. Navnet unafi kommer fra gammel-rantsisk unat, som betyr giftig, og si, som betyr pust. Unafienes egg er store, og de er som regel i sjatteringer av gul, med hvite mønster som ser omtrent ut som sprekker.

Sifer-øgle (Sifertant). Sifer-øgler ser en del ut som store, bevingede salamandre. De har den samme øgleaktige bygningen, samme smidighet, og er omtrent like flinke til å klatre. Sifer-øglenes vinger er jevne og smidige, føttene er kraftige, og halen er sterk. Den blåser ild i lange, tynne, mer som stråler. De lever stort sett i fjell, men ikke i fjell hvor det er alt for kaldt. Den er ofte mørk oransje eller sort i huden, og har klør som er dyp sorte. Navnet sifer-øgle, kommer fra det gammel-rantsiske navnet på dragen, sifertant, som er satt sammen av de gammel-rantsiske ordene si, sombetyr pust, fer, som er navnet på en brennende væske, og tant, som betyr øgle. Sifer-øglenes egg er sorte med et mørkerødt skjær.

 Lavittisk fir-horn-drage (Laviti Korapurum Set). Dette er en velira drageart. De lever i åpne områder, gjerne på store sletter. De bygger reirene sine av jord og steiner, og gjerne leire hvis det er der, og som stort sett alle andre drager; gull. Eggenes farger varierer kraftig, men som oftest er de dyp røde, slik som dragene selv er. fir-horn-dragene skifter skinn ofte, omtrent hvert tredje år, og det medfører at de også mister hornene like ofte. De vil også ha problemer med å fly i denne perioden, ettersom de bruker klørne sine til å skrape av skinnet, og vingene er det punktet på dragekroppen hvor det er kortest vei igjennom. Derfor er som regel fir-horn-dragen mer arrete på vingene jo gamlere den er. Denne illustrasjonen viser en lavittisk fir-horn.drage i strid med to brave riddere (eller, på dette punktet en) i velkjente forhold.



Vel-arem: En betegnelse som brukes om lindormer. Det kommer fra gammel-rantsisk velira, som betyr vinget, og arem, som betyr bakben. En vel-arem lindorm er altså en lindorm med vinger, og som har bakføtter.

Vel-indar: En betegnelse som brukes om lindormer. Det kommer fra gammel-rantsisk velira, som betyr vinget, og indar, som betyr forben eller armer. En vel-indar lindorm er altså en lindorm med vinger, og som har forben.

Vel-nada: En betegnelse brukt om drager. Det kommer fra gammel-rantsisk velira, som betyr vinget, og nada, som betyr ingenting. En vel-nada drage er altså en drage uten føtter.

Ouvel-arem: En betegnelse som brukes om lindormer. Det kommer fra gammel-rantsisk ouvelira, som betyr ikke vinget, og arem, som betyr bakben. En vel-arem lindorm er altså en lindorm uten vinger, og som har bakføtter, også kalt en bassilisk.

Ouvel-indar: En betegnelse som brukes om lindormer. Det kommer fra gammel-rantsisk ouvelira, som betyr ikke vinget, og indar, som betyr forben eller armer. En ouvel-indar lindorm er altså en lindorm uten vinger, og som har forben, også kalt en bassilisk

Velira: En betegnelse som brukes om drager. Kommer fra gammel-rantsisk og betyr vinget. En velira drage er altså en drage som har vinger.

Ouvelira: En betegnelse som brukes om drager. Kommer fra gammel-rantsisk ou, som betyr nei, og velira, som betyr vinget. En ouvelira drage er altså en drage uten vinger, også kalt en bassilisk.

Mariskruptum: Gammel-rantsisk for drage.

Korapurum: Gammal-rantsisk for lindorm (drage med kun ett par føtter).

Basallih: Gammel-rantsisk for bassilisk (drage uten vinger).